Futsals regjerende mestere

Parkettgutta er et futsallag på NHH som ble stiftet i 2010. Sammen har de deltatt på samtlige SLBC, og i 2016 gikk de også av med seieren i futsal. Nå, snart to år senere, er vi interessert i å se hva denne seieren har betydd for dem og hvilke forventninger de har til SLBC18. Med oss på intervjuet har vi Torvin Berg, Øystein Gjerde og Martin Sture.

Har dere lyst til å fortelle litt om Parkettgutta?

- «Laget vårt er nå 8 år gammelt, og er dermed ganske gammelt i NHHI setting», begynner Martin. «Det ble i utgangspunktet startet av dem som ikke kom med i NHHI futsal, og det sosiale har vært det største fokuset hos oss. Vi er for dem som bare vil være med og ha det gøy med ballen», fortsetter Øystein.

Hva var det som gjorde at dere ønsket å melde dere på SLBC16?

- «Vi spiller ikke i noen serier i løpet av året, men SLBC er noe vi alltid er med på. Vanligvis melder vi oss fortløpende på andre turneringer også dersom vi har nok spillere til å delta, men SLBC er den ene turneringen vi absolutt skal være med på - og her har vi også vært med helt fra starten. Det er på en måte blitt en tradisjon for oss i Parkettgutta, og tradisjon er viktig for oss. Vi var med på de første Studentlekene som ble arrangert i Bergen i 2011, og siden har vi vært med hver gang.»

Hva mener dere er positivt med SLBC?

- «Denne turneringen er veldig profesjonell, med gode rammer rundt hele opplegget. I tillegg til profesjonalitet er det mye hype rundt SLBC. Det er lag som kommer fra hele Norge, og det er gøy å spille foran tilskuere for da føler man at det er ganske seriøst. Da er det på en måte noe mer som står på spill», sier Øystein. «I SLBC16 var vi vel fire grupper med fire lag i hver gruppe, så vi hadde en god del utfordrere. Det er gøy at det ikke er noen miniturnering, og at man faktisk kjemper om å være Norges beste.»

Satset dere på å vinne?

- «Vi satser vel aldri på å vinne», sier Martin og møter latter fra de andre. Torvin forklarer dette med at man kan dra en linje til at Leicester City vant Premier League for to år siden, og Øystein beskriver Parkettgutta som en underdog med tanke på at de møter lag som NHHI Futsal og Tromsø, hvor Tromsø faktisk spiller i første divisjon. «NTNU har også et ganske høyt nivå, og vi skal egentlig aldri kunne slå dem. Vi klarte det i 2016 fordi alt kan skje i en cup», sier Torvin.

«Vi er jo regjerende mestere nå da, så vi må kanskje legge listen litt høyere enn det vi har gjort før», svarer Torvin på hvorvidt seieren i 2016 har gjort dem ekstra motivert for SLBC18. Martin mener også at de ikke kan drite seg helt ut. Særlig nå som de er blitt Bergensmestere i tillegg, gjennom UKENcup. Gutta føler at de har hevdet seg litt i hierarkiet, noe de synes er veldig gøy med tanke på at de i utgangspunktet har et sosialt fokus.

Torvin mener dog fortsatt at de andre lagene skal slå dem. Her trekker han igjen parallell med Leicester, som havnet på 10. plass året etter. Øystein påpeker at de spiller med lave skuldre og lave forventninger, og at alt bare er en bonus for dem - de jobber ikke målrettet mot å vinne.

MUyi7Dmw9MpFWBgDfYM2ektWpeZVIopc-0TboQRPQ8tuEHnSCHQMr4d8z_VYPpPbsKpmCJXqqGrbRESM4VZ6RpgFv6WH_8bw6VX0xoWjMY0E5fSYM8foRaUMqJCvjW8LzPHwHQRH

Vinnerlaget etter seieren i SLBC16.

Hvordan var følelsen av å vinne?

- «Vi lå egentlig under hele kampen, men hadde ballen hele tiden». Martin beskriver hvordan de scoret vinnermålet kun 30 sekunder fra kampens slutt, og at forrige mål ble scoret kun fem minutter tidligere. «Men jeg føler vi hadde flaks,» sier Torvin. Han forklarer at de gikk videre på straffer fra den ene kampen, og at dette var i semifinalen mot Dragefjellet. De andre gutta sier seg enige i at dette var litt flaks, men mener også at de hadde marginene med seg hele utslagsspillet. «Det var helt vanvittig å vinne», sier Torvin. De andre nikker samtykkende.

På spørsmål om hvordan seieren ble feiret svarer Martin at første reaksjon var intens jubling. «Hele laget var sykt glade over at vi hadde vunnet, men det tok litt tid før det faktisk gikk opp for oss». Torvin forteller at de streamet hele kampen på facebook-siden sin, og at alle som har vært med i Parkettgutta tidligere fulgte med. Dette førte til at de som stiftet laget seks år tidligere sendte hele seks vinflasker på banketten for å feire seieren.

Gutta innrømmer dog at de nok var det trøtteste bordet på den banketten. De hadde i utgangspunktet meldt opp 12 spillere på hvert lag, men på grunn av skader var det plutselig bare seks stykker igjen. Martin forteller at de andre lagene byttet ut hele laget sitt underveis i kampen, mens de kun hadde én innbytter. «Vi holdt ikke ut lengst på den festen, nei,» sier Torvin. Ved spørsmål om de holder ut lengre på banketten i år svarer gutta at det kommer helt an på hvor langt de kommer. «Jo tidligere vi ryker ut, jo lengre holder vi på banketten», ler Torvin.

I ettertid av SLBC16 opplever de at de nå kanskje blir sett på som et mer seriøst lag og en større utfordrer. Og med en litt uventet seier, sitter de også igjen med selvtillit til videre kamper. Dette har også vist seg på resultatsiden under senere arrangement.

Til andre lag legger Martin til at det «tydeligvis bare er å melde seg på da alle tydeligvis har sjans». Torvin sier seg enig og tilføyer «jeg vil bare anbefale alle å melde seg på. Det er kjempegøy å spille for tilskuere og i de rammene som blir laget av BC gjør at det er en veldig strømlinjeformet cup. Og husk å spare nok krefter til banketten». Videre anbefaler de alle å ha med nok innbyttere, da det blir tungt med tette kamper.

Som vinnere, har de også noen tips å komme med til andre lag: Ha det gøy når du spiller, hold fokuset på dette og senk skuldrene.”

Mot slutten lurer vi på hva de kan trekke frem som beste minne. Det siste minuttet i kampen dras frem av alle tre. Martin med gleden av å score siste mål som han attpåtil kan se igjen på filmtape. Øystein griper særlig fatt i øyeblikket ballen går inn i mål og hele hallen eksploderer. Torvin er enig og sier det er et øyeblikk som er vanskelig å toppe.