Intervju med vinner av futsal-kvinner SLBC16

SLBC 2018 nærmer seg med stormskritt, og i den anledning har vi gjennomført et lite intervju med Madeleine Gjerde Rørvik, som kom på førsteplass i futsal-kvinner med NHHI Fotballrypene under SLBC 2016.

Ettersom NHHI Fotballrypene først og fremst er et fotballag blir det å spille futsal noe annet enn hva de er vant med. Her er det bare 5 spillere på banen og Rørvik forteller at selv om det er en lagsport der man er avhengig av hverandre, kan én «stjernespiller» på laget være en stor fordel.

På spørsmål om hva hun husker best fra sist SLBC trekker hun frem kvartfinalen mot NHHI Futsaljenter. Her møtte de det beste laget under turneringen og personlig tror hun at det var denne seieren som gjorde at de til slutt endte opp med å vinne SLBC16.

 Z9APRXeaivQxkYcd3TxYWzmWEi8_pxxC4UFi1eBWnAN__uB7kppzb6YYoezHJzAX2VTg2Y_wSaN65MkkFOIsQ6PT18SiDttzcrEgE5elRJGoN_cysop-U1bQVGvyYqCRt0uavrVP

Innad i laget har det vært store utskiftninger siden sist. Hun poengterer at ettersom det er studentidrett vil lagene variere veldig ut i fra kullene som er med. Rørvik er den eneste fra det tidligere vinnerlaget som fortsatt går på NHH og spiller på Fotballrypene, men mener de fortsatt er et jevnt over godt lag.

Det hun har sett av årets konkurranse virker tøffere enn hva de så sist, og trekker frem at en aldri vet om et annet lag har en «Messi» som kan være den avgjørende forskjellen. Hun sier at «det er det som er litt av spenningen med studentfotball. Man møter aldri det samme laget to SM [Studentmesterskap] på rad».

Selv om det kanskje ikke er forventninger om å gjenta suksessen fra sist, uttrykker hun likevel et ønske om å havne blant topp tre under årets turnering. Hun sier det er gøy å vinne, men at det å delta på et slikt arrangement ikke bare handler om det sportslige. Ved å leve oppå hverandre i fire dager blir en kjent med folk på en helt annen måte. Man blir en mer sammensveiset gjeng, både på og utenfor banen.

På spørsmål om det er noe hun ville gjort annerledes sist SLBC, svarer hun:

             «Når jeg tenker over det er det kanskje ingenting jeg vil endre på. Vi vant cupen og vi vant banketten. Eneste er vel at jeg ikke var på banketten til dørene stengte, men det er det mulighet for å endre på i år.»

Avslutningsvis forteller hun at hun gleder seg veldig til å delta på SLBC enda en gang. Spesielt siden hun selv har vært med på planleggingen, og dermed vet alt det harde arbeidet som ligger bak.